Viser innlegg med etiketten Chelsea. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Chelsea. Vis alle innlegg

fredag 25. mai 2012

And it feels like I am just too close to love you

Hello,
how are you all? I know none of you ever comment (I am for real crying on the inside here) so it was a much wasted question, and typing in all honesty.So in reality, I do not even know if anyone is reading this blog.
But enough about that!

So this is what has been going on in my life since I last updated, which was earlier this month if I am not mistaken. I could just go and look, but I am lazy and who care really?
Okay, so I have had my two exams. The first one was on the 17th of May (hurra for Norge liksom...), and it was on Television, society and morality. In all honesty, I thought it went quite well. I've never been so quick to start writing, but you know, it is usually the one you think went the best which turnes out to be the worse one, isn't it so. I guess we'll just have to see. I do not really remember which questions I did. One about television as a moral educator, I believe- that one was really easy. Something about the effects of television (like the effects model etc) and I think the last one was 'look at two television programs you've watched recently and use them to explain how they impose virtues such as "duty" etc on the audiance'.

My outfit for 17th May. I also wore my black heels. I was fab!

After this exam I went back to the flat and made applecake for Pia and I- I feel like a right 50s housewife; wearing a nice dress and heels + my apron. It was such a good look though, I felt so much better baking dressed like that. Like I was some kind of kitchen goddess or something! And I'm still single, I just don't understand! jijijiji! Pia and I had a lovely celebration with Scouserwives, applecake with ice cream and indian dinner. It was all well lush. And we may or may not have eaten the whole cake + ice cream except for the one small piece Jack had. #Fatista much?

I make a mean applecake, no?

My terror exam was on the day after and it really wasn't that interesting. I wrote about the homo sacer, my favourite topic in terror. It is really interesting, as it is all about how people become homo sacers when they basically have lost their basic human rights. So a homo sacer back in the day would have been the witches, who were not given fair trailes etc since they had excepted the Devil into their lives and bla bla bla. Today, a homo sacer might be the prisoners at Guantanamo bay- or just prisoners of terror. They are not given a fair trail, and are just found guilty (in the States, not everywhere, of course). They have been reduced to nothing more than biological bodies as they have all their rights taken away from them and because they are treated as if they are worthless. I also argues that the countries which the U.S has declared war against were turned into homo sacers, as they [the US] do not care about how many or who gets killed in the prosess of winning the war on terror. Husbands, wives, children, brothers and sisters just become collateral damage, meaningless faces who mean nothing as long as the US get to prove their point. Like I said, I find the issues of terror really interesting, and it is so much more complicated than I first thought.

On the 19th, Pia and I went down to Fylde Bar to watch the Champions League final and boy was that tense! we ended up stressdrinking throughout the whole thing. Both of us got so involved, and I suppose it just represented how much we've come to (and this hurts to say) like Chelsea FC. We've just watched so many of their matches this season. I've watched more Chelsea matches than Liverpool, I even like more Chelsea players than I like Liverpool players at them moment, how sad isn't that? I guess what I'm trying to say is that we've invested quite a bit into them this season, we even went to see them play against Everon. So seeing them win the Champions League was amazing, especially because Torres (of course who else?) deserved it so much. I was gutted about Drogis leaving Chelsea though... Its a great loss, but now Torres can finally get the role he deserves ans has been working so hard for. I won't tell you about the massive breakdown I had on the 15th when I thought he didn't get called-up for la seleccion (there were a flood of tears though) but it turned out to be fine, and he has now joined la Seleccion and is training with them for the up-and-coming friendlies before the Euro. He is also going to the in the Euro-squad. 90% certain at this point. He won't start, that much is obvious, Llorente will probably be first choice, but I do believe that del Bosque will give him a fair chance to prove himself. These friendlies are imporant for him, I think. He might not play tomorrow, but I'm hoping that he will during the next friendly because seeing Nandolicious or Freckle-face in that La Roja shirt is my favourite, even over Nandolicious all freckly and tan on the beautiful Ibiza beaches.

I may or may not have been very emotional when I got back to my room that nigth and looked through all the Chelsea/Nandolicious celebration pictures...

Other than this, I've just been sitting outside in the sun, because we've finally got some of that. It has been seriously warm, over 25C everyday for the past week, and its great! I'm wearing my cute dresses everyday. I'm also quite tanned now (I was also seriously sunburned) which is great because I can actually wear these dresses without tights and not look like a twat, like so many of these Brits! lol The only problem of course is that no one else is finished so I'm kind of alone and terribly bored. So far I've packed 2 suitcases, one for when I'm going home in July- it is filled with clothes I no longer have use for, like winter jumpers and so on, the other is for when I go to Kyiv. Just some random clothes I don't need to wear when I'm here. I've still got plenty i my wardrobe still.

The tan I got after the fist day... the tan line is much more visable now.

Tomorrow it's Eurovision watching, but I'm not sure where I'm watching it. I'm just going with whatever Pia decides really. I know that my flatmates are watching it here in the flat, and the Scandinavian Society are watching it at County bar. So we'll see. We were also suppose to BBQ (or Grillex as I like to call it now), but I have no money so that looks a bit grim right now. On Sunday it's Unicef Soccer Aid at Old Trafford and I'm going with Pia (WHAT A SHOCKER, NO?!) and Christina. I've never been to Old Trafford, so that will fun! After that I'll have the Emirates and Stamford Bridge left of stadiums I really want to visit here in England. Anyway, the celebrities arrive from 5:30 so that's when we aim to be there. Here is a list of the line-ups for the two teams:
England Celebs:
  • Jamie Theakston
  • Marvin Humes (JLS)
  • Aston Merrygold (JLS)
  • Ben Shephard
  • Jonathan Wilkes
  • John Bishop
  • Jason Isaacs
  • Paddy McGuinness
  • Mark Owen
  • Olly Murs
  • Robbie Williams (C)
The Legends:
  • Martin Keown
  • Teddy Sheringham
  • Des Walker
  • Kevin Phillips
  • David Seaman
  • Graeme Le Saux
Manager: Sam Allardyce
Assistant Manager: Peter Reid
Coach: Bradley Walsh


"International" Celebs:
  • Michael Sheen (C)
  • Will Ferrell
  • Gerard Butler
  • Mike Myers
  • Gordon Ramsay
  • Patrick Kielty
  • James McAvoy
  • Sergio Pizzorno (Kasabian)
  • Woody Harrelson
  • Edward Norton
  • Joe Calzaghe
The legends
  • Edwin van der Sar
  • Jaap Stam
  • Freddie Ljungberg
  • Roy Keane
  • Hernan Crespo
  • Clarence Seedorf
Manager: Kenny Dalglish (King Kenny omg ;_______________; )
Assistant Manager: Ian Rush

That's it for now I suppose.

Listening to:  We Are Young - Fun
Mood:
Hot.



mandag 16. mai 2011

Jeg bestilte billett hjem, så nå har jeg ingen penger igjen på kontoen min. Tror den ligger fint på £20 eller noe i den duren. Ja, dette er supert dere! Jeg vil si at jeg ikke aner hvor pengene mine har blitt av, men når jeg tenker meg om (Norge-England, England-Norge, Norge-England, Enland-Spania, England-Spania, England-Norge, Anfield x3) så skjønner jeg vel hvorfor. Spesielt siden både leie og tuition fees har gått opp uten at jeg har fått noe mer penger. Supert. Jeg får 1500kr i reisestipend. 1500kr for et helt år. kan noen forklare meg hvordan jeg skal komme meg hjem på 1500kr?! Joda, Lånekassen. Der har dere gjort en super utregning. For det koster ikke 3000kr liksom. Neida.  


Unansett, jeg kommer hjem den 16 juni, 2 uker før alle andre drar hjem. Er ikke super fornøyd med det, men siden jeg ikke har penger, så er det ikke så mye annet jeg kan gjøre. dessuten, så sa jeg at jeg kunne jobbe fra 21, så ja. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å komme hjem den 20 liksom. For alt annet var utsolgt. Så hvem har lyst til å henge med meg den helga? (aktiviteter med alkohol er veldig godt mottatt)

Ellers føler jeg det skjer mindre og mindre. Var og så Eurovision igår på Fylde bar og det var jo eh... gøy? Ja. Mm. Eh. Pues... Jeg er jo ikke akkurat Eurovision lover da, kan man si, har vel mer ett hat for det. Men ja, det var jo greit da. Pia og jeg gjore vel narr av det meste. Dessuten hadde jeg så vondt i hode at jeg holde på å drepe meg selv. Da jeg kom hjem kasta jeg i meg paracet og prøvde å sove. Jeg fikk ikke sove, men hodepina forsvant. Kan noen fortelle meg vitsen med paracetamol med coffein? Endte opp med å være lys våken kl 01:00. Så jeg gikk på kjøkkenet og bakte skoleboller mens jeg dansa og sang without inhabition til Shakira. Jeg kan ikke for at jeg ikke klarer å holde meg i ro når jeg hører sånn musikk. Tror jeg må komme meg på latino bar eller noe sånt altså. Jeg simpelten bare elsker sånn musikk. Det er sinsykt sexy. Men igjen, jeg synes alt som er spansk er sexy så... Sexy språk, sexy men...

Idag har vært en utrolig lite productive day. Sto opp så seint at det er lattelig. Skjønner det ikke jeg. I allefall. Jeg sto opp seint. Kledde på meg og dansa litt mer til Shakira mens jeg venta på Pia. Når hun var klar gikk vi ned til Fylde for å se Chelsea v Newcastle kampen. Syntes den var ganske bra i grunnen. Det eneste problemet mitt var en ene duden forran meg som satt å dissa Nando hele jævela tia. Mm, stor fornøyd med den da. men jeg tenkete bare: bitch plz. Wolrd Champion, European Champion. Top goal scorer. Bitchface. Your argument is invalid. MEN Nando spilte fulle 90 min, og han var sikkelig aktiv, så dette går riktige veien. Neste sesong kommer til å bli så braaaa. ♥ jeg har forresten konvertert Pia til Nando. Ah, if nothing else, right? men jeg må si at jeg kjenner at jeg begynner å bli litt for investert i Chelsea nå altså. Hadde et moment hvor jeg drev å beudra kiten deres bla. Ikke bra.

Når kampen var ferdig gikk vi hjem. Det var en dude som holdt oppe døra for meg. Han var ganske kjekk. Jeg husker ikke helt hvordan han så ut lengere. Men han hadde sykt blå øyne. Tror han hadde brunt hår. Jada, hukommelse på topp.

Um. Har lest Truth & Dare nok en gang. jeg har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg har lest den serien siden jeg først fant den. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare den. Hun skriver bare utrolig bra uansett egentlig. Som Born To Run. Hun tar disse absurde og abstrakte tingene og gjør dem logiske. du forstår liksom, selvom. Og du føler hvert eneste ord. Skulle lese May Angles Lead You In (den er inspirert av my favourite song Hear You Me) på nytt, men jeg tror ikke jeg klarer. Den er så sykt trist. Jeg skjønner ikke hvordan noe kan skrive så bra liksom. Hvordan noen greier å beskrive et senario så bra at du skulle tro det faktisk hadde hendt deg. Hm, jeg vet ikke. kanskje jeg er over emotional. Men den knuser hjerte mitt totalt.

Det å leve på ris er faktisk helt greit. Hadde glemt hvor mye jeg faktisk liker ris. Og jeg tuller faktisk ikke. Jeg har ikke spist ris siden jeg var hjemme liksom. men ja. det er godt da. Og idag, for første gang, klarte jeg å koke risen perfect! Hurra for meg! og jeg spise ris med Quorn escalopes som jeg fant i fryseren. Har omentrent sluttet å spise kjøtt, det smaker bare ikke like godt lengere. Quorn er et super alternativ da, og smaker dessuten mye bedre. Spesielt the mince liksom. Ew, smaken av kjøttdeig. Blæ!

Jeg begynner å få angst for jeg har snart ikke mer kaffe igjen. og jeg har ikke penger til å kjøpe kaffe. Herregud liksom, £6 for en sånn stor krukke med kaffe. Og risen min minsker drastisk. Jeg har foreløpig ingen fastslåtte planer for 17 mai, men Pia og jeg vuderer å grille. Vi har begge grillmat i fryseren og pia har en engangsgrill. Det skal regne da, så det kan jo bli gøy. jejeje

fredag 6. mai 2011

Jeg satt og så på LFC Torres skjorta mi, og jeg vet at alle synes det i grunner er relativt teit hvor opphengt jeg er i et menneske jeg aldri har møtt, og som jeg aldri kommer til å ha noe annet forhold til enn det jeg har nå. Men ja. Jeg kan ikke forklare hva det er for noe. Jeg kan ikke forklare hva Fernando Torres representerer for meg. Men jeg skal prøve. Det kan jo hende at dere får litt innsikt, om ikke minst. Man kan jo alltids håpe i alle fall.

Nando during the World Cup
Når jeg først så han, så må jeg innrømme at det selvsagt var en ekstremt overfladisk grunn til at jeg likte han. Jeg har ingen ting å skjule det bak heller siden han var skadet og ikke kunne spille ordentlig under the world cup. Mannen er pen, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det, ei er det ikke noe jeg kan gjøre med min elsk for freckles. Det bare sånn det er. Eller, det er bare sånn det var. Men selvfølgelig, det er ikke det som er poenget mitt. For egentlig, hva har det å si om jeg likte han først pga utseende? Det er ikke grunnen til at jeg liker han nå, så jeg ser ikke problemet. Eller, jeg gjør vel egentlig det. Problemet er vel at jeg er en jente, og selvfølgelig så valgte jeg Fernando Torres som min favourite player fordi han var kjekk. Det er egentlig utrolig, hvordan man fremdeles blir sett ned på som jente når det kommer til sport. Spesielt kanskje når det kommer til fotball. Det er frustrerende å måtte konstant forsvare meg. Greit, greit. Jeg synes mannen er overmenneskelig vakker, men det er ikke derfor han er min favourite player nå. La det være kjent at jeg gjør min research før jeg langer ut om hvor fantastiske noen er til å sparke en ball, og det er det jeg har gjort med alle mine favourite players. Jeg har sett Epsañas Euro kamper, jeg har sett Atletico kamper. Og etter at jeg bestemte meg for å begynne å supporte Liverpool FC, så har jeg sett en god del gamle kamper. Jeg vet hva Fernado Torres er i stand til. Jeg vet hvor rask han kan være, at han nødvendigvis ikke er den mest tekniske spilleren som fins, men at beina hans er nærmest pure magic. Jeg vet, fordi jeg har sett og studert.

Fernando Torres var en av de mest elskede Liverpool spillerne etter at han kom til Anfield i 2007 som 23-åring. Jo mer han spilte, jo bedre ble han. På slutten av 2008 - 2009 sesongen hadde han scoret sitt 50 mål for klubben, i tillegg hadde han funnet sitt beste partnership yet med Liverpools Captain Fantastic; Steven Gerrard. Mannen med det blonde håret hadde vunnet hjertene til hver eneste LFC supporter som fantes, samt selvfølgelig, gjort 99% av the male population in Liverpool turn gay for him. El Niño had the world at his feet. Og alle ville ha han, spesielt Chelsea. 
Stevie & Nando during a goal celebration
Jeg kan helt ærlig si at nyheten om at han hadde gitt in en request om transfer knuste hjerte mitt totalt. Fernando Torres, Liverpool's no. 9 ville forlate oss for Chelsea. Jeg så det ikke komme, og jeg trodde aldri det kom til å skje. Eller, jeg viste at det kom til å skje, bare ikke at det ville skje da. Sommer, ja. Men ikke Jan/Feb.Men ting gikk som de gikk, og Fernando Torres er ikke lengere en Liverpool spiller.Og jeg må bare akseptere at jeg aldri kommer til å se han i Liverpool rødt igjen. Ting gikk ikke som han ville, og jeg skjønner at han tenkte Chelsea var en utvei. De sloss tross alt om første plass for øyeblikket mot Man United, mens Liverpool har klar å klamre seg til en 5 plass etter en sesong fra helvete. Jeg har som sagt gjort min research på han, og selvom man aldri kjenner en 'kjendis' uansett hvor mye man leser om det, så tror jeg at jeg har nok til å danne meg et bilde av han. Og slik jeg ser han, så er han en spiller som er desperat etter å vinne trofeer. Det har alltid vært hans drøm, og det er det fremdeles. Det får han kanskje til å høre kynisk og stormansgal ut, men om du tenker på det, tenker at det er en drøm han har hatt siden han begynte å spille, er det virkelig så galt av han? Premier League er den største leaguen i football, det betyr mye å vinne den, å få det trofeet. Av og til må man gjøre ting som ikke andre liker for å oppnå drømmene sine, og av og til må man tenke på seg selv. Jeg velger å tro at han holder LFC veldig høyt, og at det ikke var en enkel avgjørelse.

Men for meg, er det ikke bare om hvor talentful han er, og det er her, antar jeg, at store deler av grunnen til min 'obsession' over Torres tar plass. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Det er vanskelig å forklare noe du ikke engang kan ordentlig sette ord på i ditt eget hode. Det er som en følelse om jeg bare ikke vet hva jeg skal kalle. Jeg liker han fordi  han ikke snakker stygt om andre spillere til media, noe som enkelte spillere har gjort. Fordi han ikke liker å være midtpunkt, men alikevel stiller opp for venner og familie om de skulle trenge litt reklame hjelp, uansett hvor dårlig og lattelig det enn måtte være. Jeg beunderer han for hva han har oppnådd og for hvordan han fremdeles ikke har tre hoder. At han spilte så lenge for Atleticó som han gjorde når de fleste store klubbene ville ha han. At han ga LFC en ny sjangse i fjor sommer. Fordi han er en familie mann, og fordi det er skjeldent at man hører om historier som hans og Olallas. Fordi han har Nora og Leos navn på fotball skoene sine. Jeg liker han fordi han på en eller annen måte klarer å gjøre meg litt mindre kynisk og fordi han får meg til å revurdere ting. Jeg vet ikke hvorfor det er akkurat han. En person jeg ikke kjenner, aldri har møtt.

Jeg kan ikke forklare det, men det er sånn det er. Jeg antar at alle har noe som gir dem håp og styrke, Fernando Torres er den personen for meg. Jeg antar men kan si at han inspirerer meg. At han er noen jeg ser opp til.